Endelig er den her .........

Ja endelig er den her og som jeg har lengtet, men nå .......
Lurer du kanskje på hva eller hvem som endelig er her ?
Jo våren selvfølgelig.

Når jeg ser ut av vinduet ser det kanskje ikke helt sånn ut, men jeg vet at den er rett rundt hjørnet og det gjør meg lykkelig. 

Jeg liker alle årstider og mener fremdeles helt klart at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Men alikevel har våren en spesiell plass i mitt hjerte.
Våren kommer med et løfte om lengre og lysere dager, den forteller meg at snart kommer sommer og sol ( eller sommer og regn for den saks skyld ).

Vinteren har selvsagt sin sjarme den også spesielt på solfylte kalde vinterdager, da snøen knitrer under støvlene og den gnistrer som diamanter.
Men jeg må jo si at jeg ser fram mot lyset og varmen, mindre snømåking og en bedre rygg, is istedenfor kakao ( eller aller best kakao med is, mmm...) .

Den tiden vi går inn i nå er den jeg liker aller best.
Først kommer påsken, jeg elsker påsken og selvfølgelig tror jeg på påskeharen.

Hos oss kommer påskeharen gjennom pipa natt til påskeaften ( akkurat som nissen natt til julaften). Jeg må hvert år lage et rede og når vi våkner om morgenen ligger det  flotte påskeegg i redet.
Selvfølgelig er det et til hver, alle får, både små og store.

Den ultimate påsketradisjonen for meg er at påskeharen kommer hvert år og at jeg hvert år på påskeaften er å finne på verandaen med påskeegg og kaffelatte, godt gjemt under ett teppe eller en dyne ( alt etter hvor kaldt det er ).

Nå er også tiden for de varme vindene, blomstene som forsiktig titter frem og endelig kan tunge varme kåper og dresser byttes ut med lettere strikkejakker og fleecegensere, deilig.

Vinterstøvlene kan også settes bort til fordel for lettere sko, det er som om hele jeg blir flere kilo lettere ( og det gjør jo ingenting det heller ).

Noe som fort bringer meg tilbake til barndommen er forskjellige lukter.

Et par av dem er lukten av tørr asfalt og lukten av syriner, dette er vår og barndom for meg. 

Her jeg bor kommer syrinene først i slutten av juni, derfor tar jeg meg stort sett en tur til barndommens Oslo på vårparten for å kjenne lukten av syrinene i Frognerparken og tørr Osloasfalt.

Synes du jeg er rar, javel kanskje jeg er det, men dette er ting som gir meg en underlig glede, forventning og kribling i magen. Og vet du hva, da synes jeg det er helt greit å være litt rar.

Til slutt må jeg bare si, "HA EN SUPER VÅR OG NYT DAGENE SOM KOMMER".